GV2.2: GRENSESPRENGENDE ELGFORVALTNING
Elgen fordeler seg ikke jevnt i landskapet, men konsentrerer seg i mer snøfattige strøk om vinteren. Dette er et tydelig resultat fra GRENSEVILT 1, der vi har kartlagt elgtrekk ved hjelp av GPS-merking, elgmøkktellinger og en sammenstilling av lokal kunnskap. Den ujevne fordelingen av elg gir en skjev fordeling av beiteskader og jaktinntekter for rettighetshaverne i studieområdet. Forvaltningsområder for elg burde derfor helst omfatte både vinter- og sommerområdene i en trekkende elgbestand, for at rettighetshaverne kan samarbeide bedre om felles mål i elgforvaltningen. Basert på resultatene fra GRENSEVILT 1 ser vi nå at det ofte er administrative grenser som bestemmer hvem som samarbeider, og én og samme elg kan derfor bli forvaltet på ulikt vis fordi den oppholder seg i mer enn bare et forvaltningsområde i løpet av et år.
Ulven er et kompliserende element i de romlige utfordringene i elgforvaltningen. Elg er ulvens viktigste byttedyr, og ulvens uttak kan lokalt og regionalt også bidra til en ujevn fordeling av jaktuttaket. Ulverevir er store og samsvarer vanligvis ikke med de eksisterende elgforvaltningsområdene. Enda en kilde til dødelighet for elg er større veier, og denne risikoen fordeler seg også ulikt i landskapet. I tillegg til disse økologiske komponentene er det også kulturelle og næringsmessige ulikheter mellom rettighetshavere, med ulike verdier og målsetninger for eiendomsutviklingen.
Kort sagt er det hva mennesket gjør med skogen og elgen som har størst betydning for elgstammens utvikling, og vi ønsker derfor i GRENSEVILT 2, basert på kunnskap fra GRENSEVILT 1, å flytte hovedfokuset over til de menneskelige komponentene i viltforvaltningen. Styret og ressursgruppen i GRENSEVILT 1 samt den regionale forvaltningen har formulert et ønske om å kunne konkretisere samarbeidet i elgforvaltningen på tvers av de administrative grensene. Det kan være alt fra uformell nettverksbygging til opprettelse av nye elgforvaltningsområder som omfatter økologisk meningsfulle enheter. I G2.2 tar vi denne utfordringen i tett samarbeid med den regionale elgforvaltningen og kartlegger forvaltningsmessige, økologiske og metodiske forutsetninger for et slikt samarbeid.
Ulven er et kompliserende element i de romlige utfordringene i elgforvaltningen. Elg er ulvens viktigste byttedyr, og ulvens uttak kan lokalt og regionalt også bidra til en ujevn fordeling av jaktuttaket. Ulverevir er store og samsvarer vanligvis ikke med de eksisterende elgforvaltningsområdene. Enda en kilde til dødelighet for elg er større veier, og denne risikoen fordeler seg også ulikt i landskapet. I tillegg til disse økologiske komponentene er det også kulturelle og næringsmessige ulikheter mellom rettighetshavere, med ulike verdier og målsetninger for eiendomsutviklingen.
Kort sagt er det hva mennesket gjør med skogen og elgen som har størst betydning for elgstammens utvikling, og vi ønsker derfor i GRENSEVILT 2, basert på kunnskap fra GRENSEVILT 1, å flytte hovedfokuset over til de menneskelige komponentene i viltforvaltningen. Styret og ressursgruppen i GRENSEVILT 1 samt den regionale forvaltningen har formulert et ønske om å kunne konkretisere samarbeidet i elgforvaltningen på tvers av de administrative grensene. Det kan være alt fra uformell nettverksbygging til opprettelse av nye elgforvaltningsområder som omfatter økologisk meningsfulle enheter. I G2.2 tar vi denne utfordringen i tett samarbeid med den regionale elgforvaltningen og kartlegger forvaltningsmessige, økologiske og metodiske forutsetninger for et slikt samarbeid.
Forvaltningsmessige forutsetninger
Lokal adaptiv forvaltning tar utgangspunkt i at medvirkning av ulike aktører og interessenter i forvaltningsprosesserer er av stor verdi. Det innebærer for eksempel at både vitenskapelig og lokal, erfaringsbasert kunnskap kommer til anvendelse. Ved inkludering av erfaringsbasert kunnskap oppmuntrer man til lokal deltakelse og dermed muligheten til å påvirke. I den praktiske forvaltningen leder det i sin tur til økt akseptans blant berørte parter. I motsetning til sentral adaptiv forvaltning krever lokal adaptiv forvaltning at beslutningsprosesser desentraliseres og fordeles mellom ulike aktører, noe som kan kreve en endret forvaltningsstruktur. I lokal adaptiv forvaltning er en vellykket, løpende forvaltningsprosess resultatet av samordning, som tar utgangspunkt i at en felles ressurs kun kan forvaltes i felleskap.
For å være adaptiv må man derfor ha en grunnleggende forståelse for hvordan både de økologiske og de menneskelige/sosiale systemene og ressurser fungerer. Det betyr å forstå eller lære seg hvordan de økologiske systemene fungerer, brukes og påvirkes av oss mennesker, hvilke endringer som forekommer og om disse er naturlige eller en konsekvens av ulike forvaltningstiltak.
I GRENSEVILT 2 kommer ny kunnskap fra prosjektet, tidligere tilgjengelig kunnskap samt erfaringer fra elgforvaltningen i grenseområder til å samles i en adaptiv forvaltningsmodell i form av digitale kart (GIS). Dette vil skje i rammen av ressursgruppen og de eskisternde elgforvaltningsstrukturene ved hjelp av en profesjonell prosessleder.
Ressursgruppen kommer til å arbeide med ulike modeller for elgforvaltningsområder som krysser lande- eller länsgrensen, og teste modellene ved hjelp av scenariediskusjoner. Hva betyr en gitt modell for ulike rettighetshavere/brukere? Hvilke lærdommer kan dras fra lokale erfaringer, for eksempel det tidligere, grenseoverskridende samarbeidsprosjektet Svenor Älg i nordre Finnskog som nå ikke lenger er aktiv? Hvorfor gjør man som man gjør i forvaltningen, og hva kreves for å kunne endre eksisterende forvaltningsstrategier for bedre måloppnåelse? Hvordan kan man øke tillitten mellom ulike parter i forvaltningen såpass at man klarer å formulere felles mål og teste nye forvaltningsstrategier for å oppnå disse?
For å være adaptiv må man derfor ha en grunnleggende forståelse for hvordan både de økologiske og de menneskelige/sosiale systemene og ressurser fungerer. Det betyr å forstå eller lære seg hvordan de økologiske systemene fungerer, brukes og påvirkes av oss mennesker, hvilke endringer som forekommer og om disse er naturlige eller en konsekvens av ulike forvaltningstiltak.
I GRENSEVILT 2 kommer ny kunnskap fra prosjektet, tidligere tilgjengelig kunnskap samt erfaringer fra elgforvaltningen i grenseområder til å samles i en adaptiv forvaltningsmodell i form av digitale kart (GIS). Dette vil skje i rammen av ressursgruppen og de eskisternde elgforvaltningsstrukturene ved hjelp av en profesjonell prosessleder.
Ressursgruppen kommer til å arbeide med ulike modeller for elgforvaltningsområder som krysser lande- eller länsgrensen, og teste modellene ved hjelp av scenariediskusjoner. Hva betyr en gitt modell for ulike rettighetshavere/brukere? Hvilke lærdommer kan dras fra lokale erfaringer, for eksempel det tidligere, grenseoverskridende samarbeidsprosjektet Svenor Älg i nordre Finnskog som nå ikke lenger er aktiv? Hvorfor gjør man som man gjør i forvaltningen, og hva kreves for å kunne endre eksisterende forvaltningsstrategier for bedre måloppnåelse? Hvordan kan man øke tillitten mellom ulike parter i forvaltningen såpass at man klarer å formulere felles mål og teste nye forvaltningsstrategier for å oppnå disse?
Økologiske forutsetninger
Dynamikken i en elgbestand bestemmes av hvor mange kalver som blir født hvert år, hvor mange elger som dør, og elgenes vandringer. I GRENSEVILT 1 har vi hatt fokus på vandringer, og analyser av jaktstatistikk og ulvens og jervens uttak av elg. Men vi mangler gode data på antall elgkalver som blir født og overlever til neste år, samt data på elgens dødelighet på fin romlig skala. Vi skal derfor kartlegge elgens risikolandskap som en viktig forutsetning for samarbeidet innenfor og mellom elgforvaltningsområder. Følgende data vil inngå i risikolandskapet, med nøyaktig tid og sted:
For kalveoverlevelsen vil vi overvåke elgkyrne som ble merket med GPS-sendere i GRENSEVILT 1. Overvåkingen vil foregå tre ganger i løpet av et elg-år: i kalvingstiden, før jaktstart, og på senvinteren før ku og kalv skiller lag.
Elgens mattilgang i kombinasjon med elgtetthet er avgjørende for beiteskadene forårsaket av elg. Beiteskadene oppstår i all hovedsak om vinteren, når elgen som kvisteter forsyner seg av unge furutrær. I GRENSEVILT 2 ønsker vi å utvikle en metode basert på fjernmåling som gjør det effektivt å måle mattilgangen over et stort areal. Siden 2012 har det hvert tredje år blitt målt tilgjengelig elgmat på prøveflater i Våler og Trysil kommuner. Dataene fra denne studien kan nå brukes for å tolke satellittbilder (Landsat-8) for å kartlegge elgens matlandskap («foodscape»).
- Elg skutt under jakta, samlet inn gjennom intervju med jaktledere
- Ulvedrepte elger, beregnet fra GPS-merkede ulvers og jervers forflytningsmønster
- Trafikkdøde elger basert på offisiell statistikk (hjorteviltregisteret i Norge, Nationella Viltolycksrådet i Sverige)
For kalveoverlevelsen vil vi overvåke elgkyrne som ble merket med GPS-sendere i GRENSEVILT 1. Overvåkingen vil foregå tre ganger i løpet av et elg-år: i kalvingstiden, før jaktstart, og på senvinteren før ku og kalv skiller lag.
Elgens mattilgang i kombinasjon med elgtetthet er avgjørende for beiteskadene forårsaket av elg. Beiteskadene oppstår i all hovedsak om vinteren, når elgen som kvisteter forsyner seg av unge furutrær. I GRENSEVILT 2 ønsker vi å utvikle en metode basert på fjernmåling som gjør det effektivt å måle mattilgangen over et stort areal. Siden 2012 har det hvert tredje år blitt målt tilgjengelig elgmat på prøveflater i Våler og Trysil kommuner. Dataene fra denne studien kan nå brukes for å tolke satellittbilder (Landsat-8) for å kartlegge elgens matlandskap («foodscape»).
Metodiske forutsetninger
Forvaltningssamarbeid på tvers av administrative grenser krever et felles kunnskapsunderlag og sammenlignbare overvåkingsmetoder. Det finnes flere kartløsninger i form av åpne GIS-applikasjoner i regionen, f.eks. Värmlands Viltkarta og Felles kartløsning for Elverum, Våler og Åsnes kommuner. Fordi disse eies og driftes av ulike administrative enheter, er de begrenset til administrative områder og tema. Så langt finnes ikke noe grenseoverskridende kartstøtte som inneholder informasjon som er nødvendig for en adaptiv viltforvaltning over større regioner. Vi foreslår en utvidelse av Värmlands Viltkarta med grenseoverskridende kart som inneholder elgforvaltningsområder, helst ned til jaktfeltnivå, som kan kobles opp mot jaktstatistikk (sett og skutt hjortevilt). I tillegg kan det inneholde data fra elgmøkktellinger, ulverevir basert på de årlige overvåkingsrapportene, vandringer til GPS-merkede elger, elgbeiteregistreringer og mer.
Utfordringen med en felles kartstøtte er at overvåkingsdata er samlet inn på ulik vis. Det krever en dynamisk løsning av hvordan dataene presenteres, med en grundig forklaring og sammenligning av metoder brukt under innsamling. Det gjelder i første omgang jegerobservasjoner som brukes som redskap i begge land.
Utfordringen med en felles kartstøtte er at overvåkingsdata er samlet inn på ulik vis. Det krever en dynamisk løsning av hvordan dataene presenteres, med en grundig forklaring og sammenligning av metoder brukt under innsamling. Det gjelder i første omgang jegerobservasjoner som brukes som redskap i begge land.
Resultater og effekter
Arbeidsmetoden med den foreslåtte prosessledelsen er et resultat for seg, da dette er en ny tankegang for hvordan endringer i en adaptiv forvaltningsmodell kan igangsettes. En felles kartstøtte som samler forvaltningsrelevant informasjon på tvers av grenser er et resultat som også vil kunne få en langvarig effekt som en plattform for kunnskapssammenstilling i mange år framover. Sammenstillingene fra G2.2 vil bli utarbeidet sammen med og kommunisert til ressursgruppen (G2.4) og allmennheten gjennom utadrettet virksomhet (G2.5). Effekten er en økt forståelse i samfunnet for nødvendigheten av en adaptiv, kunnskapsbasert forvaltning av elg, ulv, og jerv på tvers av administrative grenser.